"Du er galen!"

Etter en langhelg med mye kulturelt innhold, følte vi nå at det var på tide med en aldri så liten kulturpause, og slang oss med på en nattbuss til Sihanoukville. På bussen ble vi, sitat Hanna, først prøvd å fryst i hjel, deretter prøvde de å koke oss, før vi ble fryst enda en gang, sitat slutt. Det hjalp heller ikke at vi satt helt foran i bussen i andre etasje, og hadde full utsikt til alle mopedene som nesten ble kjørt ned i løpet av natten. Det ble altså ikke så mye søvn, og det var fire jenter med labert humør som måtte finne et sted å bo, da vi i 06:00 tiden neste dag ankom Sihanoukville, en liten by helt sør i landet, ved sjøen.

Når vi er inne på transport, så kan vi nevne at så og si alle kjører scooter eller moped i dette landet, og at veiene er fulle av dem. Og dersom de lokale kjører bil, stapper se så mange som mulig sammen i en bil, gjerne hele fire i forsetet og dobbelt så mange i baksetet. En kveld så vi også en jeep med omlag 20 personer stående, noen sittende, på lasteplanet. Skriker ikke akkurat forsvarlig sikring av last.

Men tilbake til Sihanoukville. Vi hadde hørt rykter (les: sett det i LP) om at det fantes et sted man kunne bo på dorm for 1$, eventuelt bo gratis i høysesong, og bestemte oss for å sjekke ut stedet for å spare noen gærninger (les: utenlandsk valuta). Men da vi ankom stedet var det fortsatt noen som festet i baren, rommene var varme og fuktige som en sauna, og sengene var plassert tettere enn de vi ble tildelt på sovebåten til Koh Phangan, noe som ikke var veldig fristende for fire jenter som lengtet etter søvn. Jakten fortsatte, og det viste seg at grunnet Khmer New Year i helgen, var det meste fullt, men til slutt fant vi endelig husly til en akseptabel pris, og fikk noen etterlengtede timer søvn.

Første dagen vår i byen regnet det litt, men resten av dagene var fantastiske. Sol, blå himmel og en bris på stranden som gjorde det mulig å tilbringe lange timer i solsteiken. Vi hadde jo nå vært nesten en uke uten mulighet til å tænne, noe vi alle bar preg av på kvelden, med en viss grad av rødhet på utvalgte kroppsdeler.

Torsdag ble vi fristet til å bli med på
Booze Cruise, mye fordi vi fikk det for bare 5$, halvparten av den egentlige prisen. Grunnet en ørliten fest kvelden før, var ikke stemningen for å gå på båttur kjempebra, men vi slang oss med likevel. Etter noen timer steg derimot humøret, og vi fikk skaffet oss nye bekjentskaper, kikket på havet, badet og drukket noen glass med godt innhold. Alt i alt var det en morsom opplevelse, selv om det godt kunne vart hvertfall en time mindre, for da vi endelig kom til land, var sulten stor. Derfor spiste vi taco og burrito og nachos. Fordelt på alle fire såklart.

Bortsett fra dette har dagene vært noe innholdsfattige når det gjelder ting vi kan forfatte på denne bloggen, men vi kan love at vi hvertfall ikke kjedet oss! Serendipity Beach, den som var 200 meter fra hotellet vårt, har tett i tett med restauranter og barer som tilbyr alt fra billig Khmer mat til uhyre billig øl. Det var også en slags "hjemmekino" i byen som vi prøvde ut, hvor et hotell har blitt gjort om til små filmrom. Utrulig hyggelig å kunne sette seg ned i en sofa igjen og se en vanlig film på et vanlig TV. Vi så forresten The Inbetweeners, hvis noen lurte.

Ellers så kan vi nevne en liten forandring i planene som har funnet sted i løpet av uka. Gina har bestemt seg, og reiser hjem allerede 4.mai, fra Hong Kong. Grunnen til dette er først og fremst Johanne sin snorking, men også på grunn av økonomien. Johanne har denne uka fikset seg leilighet i Trondheim, og er fornøyd med det (takk til Ole Hannestad og pappa Thor).

Det var alt vi hadde å si! Og lurer dere på noe, må dere ikke være redde for å legge igjen en kommentar, vi pleier å vær flinke til å svare. Mail fungerer også dersom omfattende korrespondanse er nødvendig.

Noen høydepunkter:

- Da en i gruppen tok taxi hjem til hotellet første natten fordi hun hadde glemt hvor vi bodde, og betalte 2$ for den 200 meter (eller var det mindre?) lange turen.

- De unge lokale jentene som jobbet på stranden, som hadde lært seg å si "du er galen", med perfekt svensk aksent. De kunne også "stor rumpe", noe som ikke ble like godt mottatt.

- Hanna, som nok en gang ble beskyldt for å være 16 år, til vår alles store fornøyelse.