Denne gangen kjøpte vi billett direkte fra Phnom Penh til Ho Chi Minh City i Vietnam, og ble overrasket over hvor enkelt det egentlig var. Etter litt surmuling fordi vi måtte gi fra oss passet til en som jobbet på bussen (du vet jo aldri, norske pass er mye verdt) var gleden stor da busselskapet fikset hele visumset, og det eneste vi trengte å gjøre var å stå og vente på å bli ropt opp. Gratis var det og, i motsetning til i Kambodsja, der det av en eller annen grunn kostet 3$ dollar mer enn det som stod skiltet. Endelig var vi ankommet kommunistiske Vietnam.
Oppholdet i Saigon (samme by som Ho Chi Minh City, bare kortere å skrive) var dedikert til å skaffe kinesisk visum, og kikke på museum. Dagen etter ankomst stod vi dermed opp i fornuftig tid, fikk i oss litt gratis frokost på hotellet, og tok taxi til det Kinesiske Konsulat. Her viste det seg at Lonely Planet var utdatert, for iløpet av de siste 3 årene siden boken ble skrevet, hadde konsulatet flyttet seg. Dermed ble det en ny taxitur, og etter å ha gått gjennom passkontrollen utenfor, kom vi inn til skranken. Her fikk vi beskjed om at vi trengte både invitasjonsbrev og returbillett for å få visum - vi hadde ingen av delene. Etter litt tenking kom vi frem til at vi flyr fra Hanoi til Hong Kong og søker visum der, noe som også gjør der enklere for Gina som slipper å betale for et kinesisk visum hun nesten ikke kommer til å bruke.
Med det ute av verden, kunne bytittingen begynne, og her kom dagens andre bomtur. Vi ville nemlig på War Remnants Museum, men da vi ankom 11:40, fikk vi beskjed om at museumet hadde siesta midt på dagen, og vi burde heller komme tilbake på ettermiddagen. Dermed tok vi en tur på markedet, kikket på gaver (utvalgte personer der hjemme kan begynne å glede seg!), før vi spiste vietnamesisk fast food - på hamburgerkjeden Lotteria.
Gina, som nå hadde sterk feber, gikk hjem og fikk seg noen timer med feberhallusinasjonsrik søvn, mens vi andre sjekket ut museumet. Først og fremst består museumet av bilder fra krigen, og man lærer mye om hendelsesforløpet under krigen. Man merker også veldig landets kommunistiske overbevisning og de sterke hatfølelsene mot USA, gjennom de noe propagandabaserte faktarutene på veggene. Det var veldig sterkt å se konsekvensene av Agent Orange og de andre kjemikaliene som ble brukt under krigen for å gjøre det vanskeligere for Vietcong å bevege seg gjennom skogen. Mange bilder av mennesker direkte påvirket, og enda verre bilder av vanskapte barn født av foreldre som har drukket vann eller spist mat med rester av kjemikaliene i seg. Det drøyeste var en sprittank hvor det lå fostere (ja, ekte barn som har dødd) som man kunne se var født med vanskapninger.
På kvelden tok vi oss en tur ut i gata, satte oss på miniatyrstolene på en av gatebarene, og koste oss med det vi hadde gledet oss til skulle være verdens billigste øl; Saigon til 10000 dong (ikke 10000 kondomer, dersom noen lurte, det er landets myntenhet, og tilsvarer omlag 2,7 NOK). Her møtte vi av alle ting en hyggelig kar fra Ålesund, som av alle ting hadde vært makker med en arendalsgutt i militæret. Verden er liten.
Under våre flere taxi-turer i byen, skjønte vi at vi på ankomstdagen hadde blitt utsatt for turens til nå største scam: vi hadde nemlig betalt nesten US$ 20 for å bli kjørt fra busstasjonen til hotellet, noe vi synes var relativt mye. Overraskelsen (og for all del irritasjonen) var dermed stor da vi denne dagen kjørte forbi der bussen hadde stoppet, for så å finne ut at vi egentlig bare bodde to kvartalet bortenfor, i en sidegate. Den sleipe slimete ålen av en sjåfør hadde tatt en maratonstor omvei for å få opp kilometermåleren, noe som førte til at vi betalte 30 kroner hver for taxi på en strekning vi kunne gått på 2 min. Til vårt forsvar er det første gangen på turen (ser man bort ifra New Delhi, men det teller ikke for det var snakk om så lite penger uansett) at vi faktisk har gått i en slik felle.
I neste innlegg skal dere, våre trofaste lesere, få høre vår anmeldelse av det vietnamesiske togsystemet.
Måtte lykken din gro, slik som gresset bak do!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar