Khmer Rouge og virkelighetens råskap

Strandidyllen i Sihanoukville var etterlengtet, men life must go on, så nå gikk turen videre til landets hovedstad, Phnom Penh. Her var det tid for å lære mer om Khmer Rouge sitt brutale regime, og søndag morgen gikk turen til Choeung Ek, bedre kjent som Killing Fields. Det var et sterkt møte med virkelighetens brutalitet, der vi gikk rundt i noe som kunne minne om en ganske fredelig park, med grønt gress og fulgesang, mens vi hørte på audioguiden som fortalte de grusomme historiene om hendelsene som hadde funnet sted.

Pol Pot sitt Khmer Rouge regime varte fra 17.april 1975 til den 7.januar 1979, og iløpet av bare 3 år, 8 måneder og 20 dager ble hele 3 millioner kambodsjanere drept, og hele 300 000 av dem ble drept nettopp her. Rundt på området finner man mange inngjerdede massegraver, hvorav det i den ene hadde vært hele 100 kvinner og barn, mange funnet nakne. Ved siden av stod det et tre, ved navn Killing Tree. Navnet har det fått fordi soldatene brukte treet til å drepe barna.

I og med at ammunisjon var dyrt, ble ofrene drept på høyst inhumane måter, ved hjelp av verktøy som hammer, slegge og jernskaft. Under turen på området fikk vi også høre flere sterke historier fra mennesker som overlevde regimet. Mye å ta inn for to jenter som sjelden har vært så nær slik råskap.

På Choeung Ek Genicidal Center, som området nå heter, er det også reist et minnesmerke, hvor hodeskaller og bein fra de oppgavde likene er plassert i glasskap. Veldig rart å med det blotte øyet kunne kikke på det som er igjen fra virkelige, og i de fleste tilfeller helt uskyldige, menneskers hodeskaller, og se hvor det dødelige slaget i skallen traff.

Etter Killing Fields gikk turen til Toul Sleng, en barneskole som under Khmer Rouge ble omgjort til et fengsel og fikk navnet Security Prison 21. Pol Pot dokumenterte alt som skjedde, og i det ene bygget er ansiktene til alle de innsatte vist, mange av dem barn, eller kvinner som bærer på spedbarn. I januar 1979 da regimet gikk under, rømte Pol Pot landet, men før han dro ble de siste 14 fangene drept i torturrommene, og disse rommene er etterlatt slik som de var. Bilder på veggen viser hvordan rommet så ut, med den torturerte fangen liggende i en blodpøl enten på senga, eller forvridd på gulvet.

Etter en lang dag med mye historisk lærdom å ta inn over seg, spiste vi vestlig mat (KFC), kikket litt på markedet (lite å se, i og med at det at søndag ettermiddag), før vi tok en tidlig kveld for å lade opp til neste dags destinasjon: Vietnam.