Etter litt frem og tilbake i Singapore's smaagater, fant vi endelig et hostel som ikke var lagt ned. Foerste kvelden vaar her i oestens svar paa den vestlige verden (ja, vi maatte faktisk ta oss selv flere ganger i aa tenke at det var himla mange asiatere i denne byen, foer vi husket at vi faktisk var i Asia), hadde vi store planer om aa ta byen med storm. I og med at det ble lite soevn paa flyturen fra Vanuatu, valgte vi i 5-tiden aa ta en liten powernap. Dette skulle vi jo saaklart aldri ha gjort, da vi ikke vaaknet foer i 8-tiden neste morgen. I guess we needed it.
Dagen etter maatte vi av flere personlige grunner bytte hostel. For det foerste var sengene som skulle bli vaare denne natten plassert i en utendoers "dorm" paa taket, for det andre saa vi aldri mer enn 7-8 stykker av de andre gjestene (selv om det visst nok skulle vaere fullt), og paa kjoepesenteret paa andre siden av gaten fantes det en TopShop butikk, noe som ble en altfor stor fristelse. Vi endte, ironisk nok, opp i Little India, noe vi aldri hadde trodd skulle skje, men naar det er der mesteparten av hostellene ligger, maa man bare go with the flow. Prince of Wales, et australsk-drevet hostell, tok oss imot med aapne armer, oel til S$5 og alle matretter til halvpris i baren i underetasjen. God stemning.
Dagene i Singapore gikk med til aa proeve aa se saa mye som mulig, uten aa bruke penger. Problemet er bare at alt det som er goey her, koster flesk. Istedetfor aa ta pariserhjulet eller gaa opp i toppen av Marina Bay Sands, tok vi like gjerne heisen opp til 70ende etasje av Raffles Tower helt gratis, og fikk sett mesteparten av byen. Vi har vandret gatene i Chinatown, spist superbillig kinesisk mat, vandret langs The Boat Quay, og sett byens turistsymbol, The Merlion, et noe underlig kunstverk som spytter ut vann.
Her spiser vi dessert. Foelte vi kunne unne oss en 3-retters lunsj, naar det koster S$12.
Stranda paa Sentosa Island ble ogsaa utproevd, men gleden var noe kortvarig da himmelen aapnet seg i halv 4 tiden, og vi ble strandet under taket paa baren/restauranten like ved i 2 timer, for vaeret lettet noe. Det var ogsaa noe trist aa sitte paa toget til stranda og sende lange blikk mot fornoeyelsesparker, badeland, og verst av alt, Universal Studios Themepark.Men vi klarte aa staa imot fristelsen.
Strawberry Daquiri mens det fortsatt var sol, etterfulgt av utsikten der vi satt trygt under tak.
I og med at Gina har hatt litt problemer med en visdomstann, ble det noen rolige kvelder paa oss. Men lite gjoer det, vi fikk nemlig endelig gaatt paa kino, noe som var en sann fornoeyelse. Kan nesten ikke beskrive hvor mye vi har savnet ekte amerikansk underholdning. Med den romantiske/actionfylte filmen "This Means War" paa skjermen, popcorn i fanget og brus i haanda kan vi med haanden paa hjertet si at vi storkoste oss.
Siste kvelden i Singapore ble tilbrakt i "The Beer Garden" paa hostellet, med billig oel, biljard og hyggelige mennesker. Vi ble ogsaa veldig godt kjent med en av de ansatta paa hostellet, Reese, og siste kvelden ble vi invitert paa oel hjemme hos han. Vi kan skrive under paa at utsikten ogsaa er helt grei fra 36. etasje, og vi er enige om at Singapore er superawesome dersom man har masse penger, raad til en flott leilighet og faktisk kan gjoere ting som koster penger.
Like foer kinoen begynte, ble forresten Gina nok en gang oppringt av "Ho Synnoeve"(ikke moren hennes altsaa, men en eldre dame), som spurte etter Haldis. Dette har paagaatt i over 2 aar (veldig internt mellom oss som vet det.) Vi maatte bare beklage, nok en gang, og fortelle at Gina enda ikke har byttet navn til Haldis, og det er dermed ingen Haldis aa faa tak i paa dette nummeret. Vi forklarte ogsaa veldig hoeflig at det kan bli noe dyrt aa ringe dette nummeret, i og med at telefonen befinner seg paa andre siden av jorden. Johanne fikk en stor hoeydare da vi skulle til Sentosa Island og billetten satt seg fast inni maskinen. Hjelpen kom nemlig i form av en liten japaner som kom loepende mens han sa "Hiro, Hiro!" Veldig morsomt dersom man har fulgt med paa Heroes.
Singapore er forresten et sant shoppingmekka, med TopShop, Forever 21, Zara, og en svaert etterlengtet H&M. Det gjorde nesten vondt aa ikke kunne slaa seg loes, men det betyr vel bare at vi i fremtiden maa vende tilbake, naar vi en gang faar penger nok.
Onsdag formiddag, da det hadde regnet i strekk siden halv 4 tiden dagen foer, tok vi mot til oss og trasket gjennom regnvaeret til bussholdeplassen. Vi kom oss gjennom baade Singaporsk og Malaysisk immigrasjon, og etter en 3-timers busstur paa en Luxury Coach (dritbillig), befinner vi oss naa i Melaka, byen som har gitt navn til The Straight of Malacca.
Masse franske kyss fra Gina og Johanne!
Dagen etter maatte vi av flere personlige grunner bytte hostel. For det foerste var sengene som skulle bli vaare denne natten plassert i en utendoers "dorm" paa taket, for det andre saa vi aldri mer enn 7-8 stykker av de andre gjestene (selv om det visst nok skulle vaere fullt), og paa kjoepesenteret paa andre siden av gaten fantes det en TopShop butikk, noe som ble en altfor stor fristelse. Vi endte, ironisk nok, opp i Little India, noe vi aldri hadde trodd skulle skje, men naar det er der mesteparten av hostellene ligger, maa man bare go with the flow. Prince of Wales, et australsk-drevet hostell, tok oss imot med aapne armer, oel til S$5 og alle matretter til halvpris i baren i underetasjen. God stemning.
Dagene i Singapore gikk med til aa proeve aa se saa mye som mulig, uten aa bruke penger. Problemet er bare at alt det som er goey her, koster flesk. Istedetfor aa ta pariserhjulet eller gaa opp i toppen av Marina Bay Sands, tok vi like gjerne heisen opp til 70ende etasje av Raffles Tower helt gratis, og fikk sett mesteparten av byen. Vi har vandret gatene i Chinatown, spist superbillig kinesisk mat, vandret langs The Boat Quay, og sett byens turistsymbol, The Merlion, et noe underlig kunstverk som spytter ut vann.
Her spiser vi dessert. Foelte vi kunne unne oss en 3-retters lunsj, naar det koster S$12.
Stranda paa Sentosa Island ble ogsaa utproevd, men gleden var noe kortvarig da himmelen aapnet seg i halv 4 tiden, og vi ble strandet under taket paa baren/restauranten like ved i 2 timer, for vaeret lettet noe. Det var ogsaa noe trist aa sitte paa toget til stranda og sende lange blikk mot fornoeyelsesparker, badeland, og verst av alt, Universal Studios Themepark.Men vi klarte aa staa imot fristelsen.
Strawberry Daquiri mens det fortsatt var sol, etterfulgt av utsikten der vi satt trygt under tak.
I og med at Gina har hatt litt problemer med en visdomstann, ble det noen rolige kvelder paa oss. Men lite gjoer det, vi fikk nemlig endelig gaatt paa kino, noe som var en sann fornoeyelse. Kan nesten ikke beskrive hvor mye vi har savnet ekte amerikansk underholdning. Med den romantiske/actionfylte filmen "This Means War" paa skjermen, popcorn i fanget og brus i haanda kan vi med haanden paa hjertet si at vi storkoste oss.
Siste kvelden i Singapore ble tilbrakt i "The Beer Garden" paa hostellet, med billig oel, biljard og hyggelige mennesker. Vi ble ogsaa veldig godt kjent med en av de ansatta paa hostellet, Reese, og siste kvelden ble vi invitert paa oel hjemme hos han. Vi kan skrive under paa at utsikten ogsaa er helt grei fra 36. etasje, og vi er enige om at Singapore er superawesome dersom man har masse penger, raad til en flott leilighet og faktisk kan gjoere ting som koster penger.
Like foer kinoen begynte, ble forresten Gina nok en gang oppringt av "Ho Synnoeve"(ikke moren hennes altsaa, men en eldre dame), som spurte etter Haldis. Dette har paagaatt i over 2 aar (veldig internt mellom oss som vet det.) Vi maatte bare beklage, nok en gang, og fortelle at Gina enda ikke har byttet navn til Haldis, og det er dermed ingen Haldis aa faa tak i paa dette nummeret. Vi forklarte ogsaa veldig hoeflig at det kan bli noe dyrt aa ringe dette nummeret, i og med at telefonen befinner seg paa andre siden av jorden. Johanne fikk en stor hoeydare da vi skulle til Sentosa Island og billetten satt seg fast inni maskinen. Hjelpen kom nemlig i form av en liten japaner som kom loepende mens han sa "Hiro, Hiro!" Veldig morsomt dersom man har fulgt med paa Heroes.
Singapore er forresten et sant shoppingmekka, med TopShop, Forever 21, Zara, og en svaert etterlengtet H&M. Det gjorde nesten vondt aa ikke kunne slaa seg loes, men det betyr vel bare at vi i fremtiden maa vende tilbake, naar vi en gang faar penger nok.
Onsdag formiddag, da det hadde regnet i strekk siden halv 4 tiden dagen foer, tok vi mot til oss og trasket gjennom regnvaeret til bussholdeplassen. Vi kom oss gjennom baade Singaporsk og Malaysisk immigrasjon, og etter en 3-timers busstur paa en Luxury Coach (dritbillig), befinner vi oss naa i Melaka, byen som har gitt navn til The Straight of Malacca.
Masse franske kyss fra Gina og Johanne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar