God morgen venner og familie! Vi har naa hatt fire flotte dager i Byron Bay, hvor vi utrolig nok moette paa to vaskeekte Tromoeygjeiter, Line og Aurora! Dagene gikk med til soling paa stranda, matlaging paa hostellet, og noen utrolig goeye turer ut paa den lille surfebygdas utesteder. For aa komme inn gratis maa man ha VIP-baand. Og hvordan man faar det? Man ligger paa stranden og tar handa opp i vaeret, og vips har man handa full. Den foerste dagen ute i Byron dro de fire Tromoeygjeitene paa club-vandring, for aa utnytte tilbudene vi hadde faatt i loepet av dagen til det fulle: gratis inngang, billig champagne og 2 for 1 drink stod paa menyen.
Man skulle kanskje tro at siden vi foerst var fire gjeiter samlet i Australia ville vi holdt oss for oss selv, men tro det eller ei, vi har vokst og modnet paa turen, og stiftet nye bekjentskap, samt pleiet "gamle" (det vil si de vi moette paa surfekurset"). Nomads, hostellet vaart i Byron Bay, yrer av liv til alle doegnets tider, saa dette er absolutt ikke stedet aa bo dersom man oensker aa vaere alene. Den perfekte plassen for oss, med andre ord. Mari og Guro, vaare to nye norske bestevenner, kom til Byron paa tirsdag kveld, saa vi fikk presset ganske mye tid med dem og, inn i vaart ikke saa veldig tettpakkede program (vi er jo tross alt paa ferie).
Torsdag fant vi ut at vi skulle reise tilbake til 70'tallet, ogsaa kjent som Nimbin. Dette er en liten by ca halvannen time fra Byron, og det arrangeres daglige turer for nysgjerrige turister som oensker aa se denne hoeyst spesielle plassen. Vi ble hentet i en "Happy Coach", som mest sannsynlig stammer fra samme tid som de fleste innbyggerne i Nimbin, og kjoerte ut paa highwayen med "Born to be Wild" som bakgrunnsmusikk, og lydnivaaet matchet klistremerkene i taket paa bussen: "If it's too loud, you're too old". Paa veien stoppet vi ved en foss, og sjaafoeren mente at vi der skulle faa se baade skillpadder og platypus. Dette var derimot ikke tilfelle, og vi har en teori om at fossens har faatt navnet sitt, Killen Falls, paa grunn av at alle dyrene svoemte ned fossen og doede. Denne teorien har verken blitt falsifisert eller verifisert.
Deretter ankom vi Nimbin, som er et kapittel for seg selv. Dette er byen der de mest hardcore hippiene bosatte seg paa 70'tallet, for saa aa aldri reise derfra. Byen bugner av lokale junkies, med visjoner om en bedre fremtid, at alle maa passe paa jorda, og et klart budskap om "Why do you make plants illegal?" Byens museum var en spennende samling av gammelt soeppel, quote's fra Buddha og Gandhi, og hoeydepunktet; dama bak disken i cafeen som var midt i et langt drag fra hasj-bongen sin da vi entret rommet. Atmosfaeren i byen var likevel veldig koselig, og stedet har en egen avslappet foelelse ved seg. Spesielt sted, men verdt aa bruke en ettermiddag paa aa reise i tid, til noe som virker som Australias fristed for alle som roeyker gress.
Paa kvelden tok vi bussen til Surfer's Paradise, der vi (av en eller annen rar grunn) sovnet foer klokken var 10 PM. Noe sier oss at vi trengte den soevnen. I Surfer's fortsatte vi som i Byron, og dro for aa sjekke ut stranden etter en utrolig god (egenlaget) frokost, bestaaende av toast, scrambled eggs og fruktsalat. Mari og Guro hadde reist samtidig som oss fra Byron opp til Brisbane for aa hente camper"vanen" sin, for saa aa komme ned igjen og moete oss i Surfer's Paradise, og vi planla aa sjekke ut utelivet sammen, som ifoelge Line og Aurora skulle vaere ganske awesome. Blant annet jentedoen paa Vanity fikk vi beskjed om at var verdt aa sjekke ut. (Den har blitt pusset opp for en million DOLLAR, og har ladestasjoner for alle mobiltelefoner, og flust med sminkespeil.) Kvelden fikk en ganske rar start, da Johanne mottok en samtale med et trist budskap hjemmefra, men vi gjorde likevel det beste ut av det hele. Vi kan melde om at utelivet er ganske greit (OK++), men det var en liten nedtur at det ene stedet der vi hadde drikkebonger verdt godt og vel 20 dollar hver paa var helt tomt, slik at det var umulig aa lure seg til flere gratis drinker (policyen er kun en gratis per kveld...) Midt ute paa kvelden entret mer enn 50 mennesker kledd som sykepleiere hele byen (de var overalt), og vi fant etterhvert ut at det var det nye medisinkullet som var ute og feiret starten paa et nytt semester. Snakk om aa foele seg trygg om man plutselig hadde blitt akutt syk (noe for deg Aurora?). Kan ogsaa nevne at vi bodde paa rom med en Australsk rugbyspiller, som skulle spille turnering der i helgen, og paa en eller annen maate endte de opp med aa ha nach paa rommet vaart. Vi fikk gratis cheeseburger av romkameraten vaar, saa kan ikke klage, og fikk heldigvis kastet dem alle ut foer de vekket hele hostellet.
Loerdag ettermiddag, etter en dag sammen paa stranden, maatte vi skille vei med Guro og Mari, som skulle bli en natt til, mens vi dro opp til Brisbane for aa sove der en natt. I dag tidlig (ca klokken 05:15) stod vi opp og dro til flyplassen og floey opp til Airlie Beach, hvor vi skal vaere frem til onsdag. Planen er aa snorkle paa The Great Barrier Reef, og aa se paa havet, som er mirakuloest turkist. Veldig pent.
Forresten, saa var dette synet som moette oss da vi gikk ut av flyplassen i Proserpine. En slange.
Vi har naa bare 6 dager igjen i Aussie. Men saa venter jo Vanuatu, noe som kommer til aa bli helt fantastisk. Tror vi. Spennende blir det uansett!
Me talast.
Man skulle kanskje tro at siden vi foerst var fire gjeiter samlet i Australia ville vi holdt oss for oss selv, men tro det eller ei, vi har vokst og modnet paa turen, og stiftet nye bekjentskap, samt pleiet "gamle" (det vil si de vi moette paa surfekurset"). Nomads, hostellet vaart i Byron Bay, yrer av liv til alle doegnets tider, saa dette er absolutt ikke stedet aa bo dersom man oensker aa vaere alene. Den perfekte plassen for oss, med andre ord. Mari og Guro, vaare to nye norske bestevenner, kom til Byron paa tirsdag kveld, saa vi fikk presset ganske mye tid med dem og, inn i vaart ikke saa veldig tettpakkede program (vi er jo tross alt paa ferie).
Torsdag fant vi ut at vi skulle reise tilbake til 70'tallet, ogsaa kjent som Nimbin. Dette er en liten by ca halvannen time fra Byron, og det arrangeres daglige turer for nysgjerrige turister som oensker aa se denne hoeyst spesielle plassen. Vi ble hentet i en "Happy Coach", som mest sannsynlig stammer fra samme tid som de fleste innbyggerne i Nimbin, og kjoerte ut paa highwayen med "Born to be Wild" som bakgrunnsmusikk, og lydnivaaet matchet klistremerkene i taket paa bussen: "If it's too loud, you're too old". Paa veien stoppet vi ved en foss, og sjaafoeren mente at vi der skulle faa se baade skillpadder og platypus. Dette var derimot ikke tilfelle, og vi har en teori om at fossens har faatt navnet sitt, Killen Falls, paa grunn av at alle dyrene svoemte ned fossen og doede. Denne teorien har verken blitt falsifisert eller verifisert.
Deretter ankom vi Nimbin, som er et kapittel for seg selv. Dette er byen der de mest hardcore hippiene bosatte seg paa 70'tallet, for saa aa aldri reise derfra. Byen bugner av lokale junkies, med visjoner om en bedre fremtid, at alle maa passe paa jorda, og et klart budskap om "Why do you make plants illegal?" Byens museum var en spennende samling av gammelt soeppel, quote's fra Buddha og Gandhi, og hoeydepunktet; dama bak disken i cafeen som var midt i et langt drag fra hasj-bongen sin da vi entret rommet. Atmosfaeren i byen var likevel veldig koselig, og stedet har en egen avslappet foelelse ved seg. Spesielt sted, men verdt aa bruke en ettermiddag paa aa reise i tid, til noe som virker som Australias fristed for alle som roeyker gress.
Paa kvelden tok vi bussen til Surfer's Paradise, der vi (av en eller annen rar grunn) sovnet foer klokken var 10 PM. Noe sier oss at vi trengte den soevnen. I Surfer's fortsatte vi som i Byron, og dro for aa sjekke ut stranden etter en utrolig god (egenlaget) frokost, bestaaende av toast, scrambled eggs og fruktsalat. Mari og Guro hadde reist samtidig som oss fra Byron opp til Brisbane for aa hente camper"vanen" sin, for saa aa komme ned igjen og moete oss i Surfer's Paradise, og vi planla aa sjekke ut utelivet sammen, som ifoelge Line og Aurora skulle vaere ganske awesome. Blant annet jentedoen paa Vanity fikk vi beskjed om at var verdt aa sjekke ut. (Den har blitt pusset opp for en million DOLLAR, og har ladestasjoner for alle mobiltelefoner, og flust med sminkespeil.) Kvelden fikk en ganske rar start, da Johanne mottok en samtale med et trist budskap hjemmefra, men vi gjorde likevel det beste ut av det hele. Vi kan melde om at utelivet er ganske greit (OK++), men det var en liten nedtur at det ene stedet der vi hadde drikkebonger verdt godt og vel 20 dollar hver paa var helt tomt, slik at det var umulig aa lure seg til flere gratis drinker (policyen er kun en gratis per kveld...) Midt ute paa kvelden entret mer enn 50 mennesker kledd som sykepleiere hele byen (de var overalt), og vi fant etterhvert ut at det var det nye medisinkullet som var ute og feiret starten paa et nytt semester. Snakk om aa foele seg trygg om man plutselig hadde blitt akutt syk (noe for deg Aurora?). Kan ogsaa nevne at vi bodde paa rom med en Australsk rugbyspiller, som skulle spille turnering der i helgen, og paa en eller annen maate endte de opp med aa ha nach paa rommet vaart. Vi fikk gratis cheeseburger av romkameraten vaar, saa kan ikke klage, og fikk heldigvis kastet dem alle ut foer de vekket hele hostellet.
Loerdag ettermiddag, etter en dag sammen paa stranden, maatte vi skille vei med Guro og Mari, som skulle bli en natt til, mens vi dro opp til Brisbane for aa sove der en natt. I dag tidlig (ca klokken 05:15) stod vi opp og dro til flyplassen og floey opp til Airlie Beach, hvor vi skal vaere frem til onsdag. Planen er aa snorkle paa The Great Barrier Reef, og aa se paa havet, som er mirakuloest turkist. Veldig pent.
Forresten, saa var dette synet som moette oss da vi gikk ut av flyplassen i Proserpine. En slange.
Vi har naa bare 6 dager igjen i Aussie. Men saa venter jo Vanuatu, noe som kommer til aa bli helt fantastisk. Tror vi. Spennende blir det uansett!
Me talast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar