Time flies when you're having fun!

Først og fremst må vi bare beklage for dårlig blogging i det siste, men vi har gode grunner! For det første har det vært dårlig med wi-fi flere steder, for det andre har begge fått føle hva indisk mat kan gjøre med kroppen, og for det tredje har vi enda ikke hatt et kjedeli øyeblikk, noe som gjør blogging til et tiltak! Men nå skal vi hvertfall fortelle noe av det vi har gjort siden sist. Kan også legge til at vi nå befinner oss ganske langt sør i Goa, på fantastiske Palolem Beach. Mye backpackere her, og en utrolig laidback stemning. Men dette kommer vi tilbake til i neste innlegg!

Forrige uke var vi altså i Pushkar, India’s helligste by. Kamelsafari, bazaar-titting og tempelbesøk. Et hyggelig sted, rolige omgivelser og nydelig natur. Før vi skulle ta toget videre til Udaipur, dro vi innom en skole for foreldreløse barn, og tilbrakte noen timer med dem. Spennende å prøve å kommunisere med barn som ikke kan mye engelsk, men ved hjelp av tegnespråk og en engelsk lærebok klarte vi oss ganske bra. Vi hadde også med oss bananer og appelsiner til alle barna, og gikk gjennom flere photoshoots før alle barna var fornøyde.

Togturen til Udaipur ble en opplevelse i seg selv, i og med at vi fikk høre noe som må være tidenes høyeste og ekleste snorking, og tro oss, vi er begge ganske viderekomne når det kommer til dette emnet! Først satt vi like ved denne litt store indiske mannen med den utenomjordiske snorkingen, så vi flyttet oss raskt til den andre siden av vogna. Det var derimot fortsatt meget hørbart, og det endte med at en høflig ung inder vekket mannen opp. Etterpå ble denne unge inderen omgjort til en hinduistiske Gud som takk. Hvertfall nesten.

I Udaipur så vi det store Palasset midt i byen, en utrolig flott og vakker bygning. Vi besøkte også et tempel på utsiden av byen, i tillegg til en lokal kunstner som har spesialisert seg på å male neglene til folk. Han kunne male alt fra Taj Mahal til en kamel, og fargelegge de. Dette var som nevnt tidligere samme mann som malte neglene til Katy Perry da hun giftet seg i byen. Og vi er fortsatt ganske starstruck.

Udaipur er for øvrig en kjempeflott by, og den sies å være Indias mest romantiske. Flere palasser, blant annet et plassert i midten av en kunstig innsjø, (her hadde Katy Perry mottagelsen til bryllupet) og vakre spisesteder på toppen av bygninger i vannkanten som i Veneziansk stil, med utsikt over både sjøen og plassene. Absolutt en by verdt et besøk!

Fra Udaipur gikk turen til et øde Resort midt ute i skogen, ca en halvtime fra Ranakpur. Omgivelsene var fantastiske, været strålende, og det at strømmen gikk hele tiden gjorde egentlig ingenting, fordi vi tilbrakte kvelden med god mat og nok av rum foran et bål. Mye dansing, men en liten nedtur at de eneste vestlige sangene de hadde var "Baby" av JB og "Whenever" av Shakira. But we made it work! På morgenen møttes noen av oss til en gåtur i omgivelsene sammen med hotellsjefen, for å se hvordan stammefolkene bor, og hvordan jordbruket og landsbyene fungerer. Vi dro allerede i 7-tiden, og fikk dermed med oss soloppgangen fra en liten fjelltopp. Vi fikk gå inn i huset til en liten familie, og ble belært om kjønnsrollene; mannen sitter og drikker te, mens kona og de 6 døtrene fullførte alle gårdens oppgaver. Husets eneste sønn gikk rundt og spiste tørka maiskorn. Det er her vi skal skyte inn at menn lever et mye mer behagelig liv her i India, og får lov til å gjøre så og si som de vil. En hver overtredelse blir automatisk kvinnen sin feil. Ikke lett å være feminist i slike omgivelser!

Nå nærmer klokken seg 19:00 her på Palolem Beach, og vi utbytter både free wi-fi og Happy Hour (2 mojito's til 12 kroner) til det fulle på det som nå har blitt stambaren vår, Blue Tongue. Skal blogge mer i morgen, lover.

Peace out!

Under ser dere bilder fra (ikke i riktig rekkefølge, dere må gjette dere frem) besøket på skolen, fra lunsj på en restaurant i Udaipur med spektakulær utsikt, bassenget på det øde hotellet i Ranakpur, et berømt Jane-Temple ved Ranakpur, og bilde av kaka Gina og Helena fikk da vi ankom Udaipur. (beklager rotete rekkefølge, det er mobilbloggingen som slår seg vrang)