Overnight train, overpriced drinks and overall great beaches

Lovet jo våre trofaste lesere å følge opp med et nytt blogginnlegg, so here goes!

Forrige innlegg endte med at vi stod opp tidlig og så hvordan stammefolket levde (her kan man godt legge til en "Brødrene Dahl" vignett om man føler for det). Deretter pakket vi sekkene våre, spiste lunsj, og dro avgårde til togstasjonen. På veien stoppet vi og fikk sett (enda) et tempel, Jain-tempel (ev Jane, vanskelig å høre forskjellen) denne gangen. Veldig vakkert med mange hvite marmorsøyler og en slags "open air" atmosfære, men merker at tempel-tålmodigheten vår begynner å bli dårlig. Før toget til Mumbai kjøpte vi inn masse snacks ( Les: bananer og kjeks) for å kunne holde ut turen, men det hele endte med at de fleste sloknet ganske fort grunnet trøtthet, og vi ankom Mumbai neste morgen med nok bananer og kjeks til å mate halve slummen. Noe uetisk spøk kanskje, men dere forstår poenget, for Mumbai har nemlig India's største slum. Togturen gikk for øvrig ganske greit, ser man bort ifra de ekstremt irriterende chai-te selgerne, som tror at skingrende stemmer er et flott salgstriks, spesielt tidlig på morgenkvisten eller sent på kvelden. Noen ganger skulle man faktisk tro at Indere aldri sover.

Vi ankom som sagt Mumbai tidlig, og etter en rask dusj på et hotellrom uten vindu, og med en takhøyde tilpasset dverger (passet greit for Johanne altså), og en ganske dårlig hotellfrokost var vi klare til å ta byen med storm! Startet med et slags Gandhi-museum, som egentlig var hans tidligere hus i Mumbai gjort åpent for allmennheten. Spennende å lære om alt det gode han gjorde for verden, og hvordan livet hans endte med at han ble drept. It's a cruel world! Deretter så vi The Gateway of India og Hotel Taj Mahal. Sistnevnte var offer for et brutalt terrorangrep for noen år siden, der 100 gjester med drept. Likevel turte vi å gå inn og titte på dette fantastisk fine hotellet, hvor man kan nyte en kopp kaffe til 400 INR. (Dette er om noen lurte utrolig dyrt dersom du oppholder deg i India).

På kvelden spiste vi middag på Leopolds, en av byens mest berømte restauranter, også gjort kjent gjennom boken Shantaram. En utrolig hyggelig stemning, men litt rart å se rester av kulehull på veggene og vinduene fra terrorangrepet som også rammet her. Senere bestemte noen av oss for å sjekke ut byens uteliv, som visstnok skulle være fantastisk. Vi kjørte med taxi gjennom hele byen til storslagne The Four Seasons, tok heisen opp i 33.etasje (top floor), ble litt redde fordi det stod et strengt skilt om at ingen under 21 år fikk lov til å komme inn (heldigvis bryr ingen seg om turister her), entret Aer Bar og ble tatt med storm. En god blanding av rike indere, europeiske businessfolk, flott utsikt og altfor dyre drinker. Spesielt sistnevnte gjorde oss litt uvel, da vi måtte punge ut med hele 1100 INR for en drink, noe som tilsvarer nesten 120 NOK, og er langt over vårt backpackerbudsjett. Men det var gøy å ha vært der, selv om det ble med den ene drinken.

Dagen etterpå fløy vi til Goa, og gledet oss til å hvertfall få en ettermiddag i sola, og kanskje til og med møte Helene og Tonje som befant deg i samme del av landet. Men hotellet vårt hadde dobbeltbooket, så vi ble istedet sendt til en hotell godt og vel en time lenger nord. Dette kombinert med at trafikken mange steder stod helt stille, førte til at vi ikke ankom hotellet vårt før i 20:00 tiden, og det var en skuffet og sulten gjeng som konstaterte at vi nå befant oss over en time fra strendene der ting skjer. Etter at Gina oppdaget både en edderkopp på doen og en salamander over vasken måtte vi også bytte rom, før vi endelig fikk i oss mat på en øde restaurant nede ved stranden. God mat, kul musikk, men det kunne like gjerne vært en øde øy, med tanke på hvor mange andre mennesker vi så.

Etter mye mas fra de britiske jentene, som absolutt ikke var fornøyd med hotellet, forflyttet vi oss litt lenger sør til Calangute Beach morgenen etter, og fikk tilbrakt en dag på stranden, før vi hadde en siste kveld med den hyggelige gjengen vi hadde reist med i 15 dager. Kjipt nok stenger alt klokken 23 på kvelden på grunn av nasjonalt valg, noe som så klart la en liten demper på stemningen, men det var koselig så lenge det varte! Det har vært en flott opplevelse å reise med en slik gruppe, men vi merket at det til tider kunne bli litt vel hektisk.

Lørdag morgen reiste vi ned til Palolem Beach, og hva vi har gjort her kommer i neste spennende oppdatering.

Dagens utvalgte bilder:

Time flies when you're having fun!

Først og fremst må vi bare beklage for dårlig blogging i det siste, men vi har gode grunner! For det første har det vært dårlig med wi-fi flere steder, for det andre har begge fått føle hva indisk mat kan gjøre med kroppen, og for det tredje har vi enda ikke hatt et kjedeli øyeblikk, noe som gjør blogging til et tiltak! Men nå skal vi hvertfall fortelle noe av det vi har gjort siden sist. Kan også legge til at vi nå befinner oss ganske langt sør i Goa, på fantastiske Palolem Beach. Mye backpackere her, og en utrolig laidback stemning. Men dette kommer vi tilbake til i neste innlegg!

Forrige uke var vi altså i Pushkar, India’s helligste by. Kamelsafari, bazaar-titting og tempelbesøk. Et hyggelig sted, rolige omgivelser og nydelig natur. Før vi skulle ta toget videre til Udaipur, dro vi innom en skole for foreldreløse barn, og tilbrakte noen timer med dem. Spennende å prøve å kommunisere med barn som ikke kan mye engelsk, men ved hjelp av tegnespråk og en engelsk lærebok klarte vi oss ganske bra. Vi hadde også med oss bananer og appelsiner til alle barna, og gikk gjennom flere photoshoots før alle barna var fornøyde.

Togturen til Udaipur ble en opplevelse i seg selv, i og med at vi fikk høre noe som må være tidenes høyeste og ekleste snorking, og tro oss, vi er begge ganske viderekomne når det kommer til dette emnet! Først satt vi like ved denne litt store indiske mannen med den utenomjordiske snorkingen, så vi flyttet oss raskt til den andre siden av vogna. Det var derimot fortsatt meget hørbart, og det endte med at en høflig ung inder vekket mannen opp. Etterpå ble denne unge inderen omgjort til en hinduistiske Gud som takk. Hvertfall nesten.

I Udaipur så vi det store Palasset midt i byen, en utrolig flott og vakker bygning. Vi besøkte også et tempel på utsiden av byen, i tillegg til en lokal kunstner som har spesialisert seg på å male neglene til folk. Han kunne male alt fra Taj Mahal til en kamel, og fargelegge de. Dette var som nevnt tidligere samme mann som malte neglene til Katy Perry da hun giftet seg i byen. Og vi er fortsatt ganske starstruck.

Udaipur er for øvrig en kjempeflott by, og den sies å være Indias mest romantiske. Flere palasser, blant annet et plassert i midten av en kunstig innsjø, (her hadde Katy Perry mottagelsen til bryllupet) og vakre spisesteder på toppen av bygninger i vannkanten som i Veneziansk stil, med utsikt over både sjøen og plassene. Absolutt en by verdt et besøk!

Fra Udaipur gikk turen til et øde Resort midt ute i skogen, ca en halvtime fra Ranakpur. Omgivelsene var fantastiske, været strålende, og det at strømmen gikk hele tiden gjorde egentlig ingenting, fordi vi tilbrakte kvelden med god mat og nok av rum foran et bål. Mye dansing, men en liten nedtur at de eneste vestlige sangene de hadde var "Baby" av JB og "Whenever" av Shakira. But we made it work! På morgenen møttes noen av oss til en gåtur i omgivelsene sammen med hotellsjefen, for å se hvordan stammefolkene bor, og hvordan jordbruket og landsbyene fungerer. Vi dro allerede i 7-tiden, og fikk dermed med oss soloppgangen fra en liten fjelltopp. Vi fikk gå inn i huset til en liten familie, og ble belært om kjønnsrollene; mannen sitter og drikker te, mens kona og de 6 døtrene fullførte alle gårdens oppgaver. Husets eneste sønn gikk rundt og spiste tørka maiskorn. Det er her vi skal skyte inn at menn lever et mye mer behagelig liv her i India, og får lov til å gjøre så og si som de vil. En hver overtredelse blir automatisk kvinnen sin feil. Ikke lett å være feminist i slike omgivelser!

Nå nærmer klokken seg 19:00 her på Palolem Beach, og vi utbytter både free wi-fi og Happy Hour (2 mojito's til 12 kroner) til det fulle på det som nå har blitt stambaren vår, Blue Tongue. Skal blogge mer i morgen, lover.

Peace out!

Under ser dere bilder fra (ikke i riktig rekkefølge, dere må gjette dere frem) besøket på skolen, fra lunsj på en restaurant i Udaipur med spektakulær utsikt, bassenget på det øde hotellet i Ranakpur, et berømt Jane-Temple ved Ranakpur, og bilde av kaka Gina og Helena fikk da vi ankom Udaipur. (beklager rotete rekkefølge, det er mobilbloggingen som slår seg vrang)

Bursdagsblogg for bursdagsbarn!

Idag fyller Gina 20 år, woohoo! Feiringen startet allerede igår kveld da vi ankom hotellet i Udaipur, og Sipi hadde fikset bursdagskake til Gina og Helena (hun har bursdag den 24., men reiser fra gruppa allerede idag, derfor kake igår), og det ble sunget bursdagssang. Idag tidlig ventet en heller kjip hotellfrokost, ihvertfall etter europeisk standard (de har liksom ikke skjønt det med pannekaker, pølser, omelett og muffins her i India), men heldigvis en del gratulasjoner. Kan nevne at Gina fikk en ganske spesiell gave av en lokal kunstner: mannen som malte neglene til Katy Perry da hun giftet seg her i Udaipur malte samme Taj Mahal på Gina sin fingernegl, som det han gjorde på en av neglene til selveste kjendisen. Wow, sykt starstruck!!!!!

Anyways, oppdatering om det andre vi har gjort kommer når bursdagsfeiringen er over, og i mellomtiden kan dere kose dere med dette bildet av det utrolig skjønne bursdagsbarnet! (Som ikke lenger er tenåring..)

Pictures of Pushkar

Bilder av Pushkar med sjøen foran, bilder fra kamelsafari, og stemningsbilde fra bassenget i solen sammen med to hyggelige tyske jenter!

Captain of the desertship

Dagen idag har vært lang. Etter en 4 timers busstur fra Jaipur til Pushkar er vi fremme på det landlige hotellet New park :) Her gror de egne grønnsaker og de har også et svømmebasseng som ser ut som om ingen har opprettholdt på 20 år! I dag har vi vært med gruppa på kamelsafari i over halvannen time, og det merkes bak hvis du skjønner! Under det første stoppet fikk vi servert varm chai-te og snacks mens vi så solnedgangen, før vi entret kamelene på nytt og red i ca 15 min til endestasjonen. Her ble det brent opp bål, og vi fikk oppleve tradisjonell indisk dans med "Rum'n coke" til, etterfulgt av middag. I morgen har vi lite på timeplanen, så da skal vi bare nyte denne lille koselige byen, som har en betydelig mindre mengde trafikk og gåavstand til alle severdigheter. Funfact: Pushkar er Indias mest hellige by, og det er kun her man finner tempelet til Brahva (Brahma??).

Kan nevne at gårsdagens Bollywood-film het Don 2, og var uhyre spennende, men likevel klarte begge to å sovne i løpet av filmen. Gleder meg til å se eneren hjemme i Norge, men da med undertekst, for vi er dessverre enda ikke "fluent in Hindu". (dette er for øvrig ikke sarkasme, den var faktisk spennende)

Weddingcrashers

Hola! Eller namaste, som de innfødte sier. Akkurat nå befinner vi oss på en rooftop på et hotell i Jaipur, og koser oss i sola. De siste dagene med gruppa har vært veldig koselig, og det er en variert, og heldigvis hyggelig, gjeng vi reiser med. Tidlig søndag morgen tok vi toget til Agra (departure 06:15...), og tilbrakte hele dagen på sightseeing, med private tuktuk-sjåfører og guide. For å bygge opp stemningen til å se Taj Mahal, begynte vi med Baby Taj, som var en slags inspirasjon til sin storebror, dro ut tiden i solen på Red Fort/ Agra Fort (for øvrig stedet der Shah Jahan, mannen bak Taj, satt i fengsel helt til han døde, i et rom med utsikt til sin begravde kone), og med et eksemplarisk timet høydepunkt på ettermiddagen, da vi endelig fikk se Taj Mahal up close, i ettermiddagssol og solnedgang.

På kvelden var vi så heldige å bli invitert til "kvelden-før-bryllupet" festen til et lokalt ektepar, fordi guiden kjente brudgommens bror. En spennende opplevelse å delta i en indisk festlighet og spise deres egen lokale/sterke mat. Det var også dans etterhvert, men det var vanskelig å holde tritt med inderne og deres eksotiske rytmer. Bruden var for øvrig helt utrolig nydelig, mens brudgommen var nektet adgang på festen, og måtte være hjemme alene og pleie nervene.

Igår, altså mandag, gjorde vi som lokalbefolkningen gjør når de skal komme seg fra A til B; vi tok buss. Turen fra Agra til Jaipur tok ca 5 timer, og den startet med kaldt og vått vær i Agra, og endte med deilig varmende sol i Jaipur. På ettermiddagen fikk vi se gamlebyen, og så hvorfor Prins Albert på sitt kongelige besøk til byen utbrøt: "It's such a pink city!", navnet som i senere tid har blitt byens klengenavn. Vi har forresten en hyggelig privat terrasse med plen utenfor rommet vårt, hvor vi igår kveld koste oss med 600 mL flasker Kingfisher Red. Helt ok igrunn. Det eneste som skaper grunn til uro, er at en av de britiske jentene i natt ble overfalt av bedbugs, og måtte bytte rom. Lovende? Neppe..

Sightseeing stod såklart på timeplanen idag også, hva ville vel en ferie være uten? Både Amber Fort og The Palace of the Winds har fått sitt utseende foreviget på kameraet. Etter et heller langt besøk på en lokal "fabric-factory", der håndlagde sengetepper i silke kostet mindre enn et masseprodusert sengeteppe fra IKEA, har vi som nevnt tidligere, nå funnet roen på et av byens tak.

I kveld skal vi på kino, og se en vaskeekte Bollywood film. Sannsynligheten er stor for at den ikke er tekstet, så det kan bli en opplevelse. Eller eventuelt en god anledning til å ta seg en tre-timers powernap. Personlig har jeg (Johanne) aldri orket å se en hel bollywoodfilm før, men en gang må jo bli den første.

I morgen reiser vi til Pushkar, hvor vi skal være i et par netter. I mellomtiden får dere kose dere med disse førsteklasses praktbildene:

1. En full togstasjon klokken 05:45 en søndags morgen.
2. Baby Taj
3-4. Taj Mahal
5. The Palace of the Winds
6. Amber Fort
7. En Kobraslange! Og mannen sol spilte for den sa det var helt greit å gå bort til den, "It's no problem, she is very nice!". Den må du nok gå lengre ut på landet med..

Last day in Delhi

Siden idag var siste dag i dette folksomme landet sin ekstremt folksomme hovedstad (guiden vår bekreftet nettopp 14 millioner), følte vi at vi måtte sove litt ut før vi tok fatt på den siste sightseeingen. Etter en rask metrotur befant vi oss på den britiske storhetstidens sentrum, Connaught Place; en rund park omringet av hvite bygninger. Dette er også det kommersielle sentrum for "up-market" butikker, og flere indere kom bort til oss og advarte oss mot høye priser, de ville vi skulle gå til de mye billigere basarene. Men vi stod imot preset! Frokost ble inntatt på en noe dyr meksikansk restaurant i 3-tiden (ca 190 kr for to pers inkl drikke), før vi tilbrakte de siste soltimene i parken. Og lurer du om vi shoppet? Svaret er nei, dersom du ser bort ifra to flasker vann til 2kr hver.

Kan også berette om en heller kjip opplevelse, som fant sted da vi skulle gå fra hotellet til metrostasjonen. Her ble vi overfalt av nesten 10 små barn som prøvde å klype og dra penger ut av oss, mens de smilte og lo. Heldigvis var det en streng herremann som gikk bak oss og fikk gitt de beskjed om at det ikke er sånn man behandler backpackere på budsjett, og vi kom helskinnet ut av det.

I 18-tiden møtte vi resten av deltakerne som vi skal reise gjennom India og ned til Goa med i de neste 15 dagene. 14 jenter, for det meste briter, og en dansk gutt, i tillegg til en kjempehyggelig indisk guide ved navn Sipi. Etter en hyggelig velkomstmiddag på en lokal restaurant, ligger vi nå på hotellrommet og forbereder oss mentalt på å stå opp i morgen tidlig. Vi skal visst møte klokken 05:15 i hotellobbyen. Føler at kroppen allerede stritter imot, etter en del dager med sløving om morgenen. Gleder oss til å komme oss ut av storbyen, og få sett litt mer av India. Agra next!

Bilder fra parken på Connaught Place i ettermiddagssolen: